Dette med å dra på camping er noe skandinaver har bedrevet i mange tiår. Spesielt nordmenn er ihuga fans av utendørslivet, vinter som sommer. I etterkrigsårene var det den eneste formen for ferietur vanlige folk kunne unne seg, og på 70-tallet begynte campingturistene å reise over grensa til svenskene, mens teltet ofte ble bytta ut med campingvogna eller den svenske «stugan».

​

Vi vet ikke mye om campinglivets gleder i vikingtida, men at farende folk overnatta i enkle telt er nok ganske sannsynlig. Skipsgravene på Oseberg og Gokstad inneholdt telt, eller tjald som det het, med treramme og ullduk. Vi kan se for oss at disse teltene ble brukt om bord som ly for været. Kaupangenes folketall vokste og minket med sesongene og markedene, og det er ikke vanskelig å se for seg at tilreisende kanskje bodde i telt, enten på land eller ombord i skipene de kom med.

​

I vår tid reiser vi også til marked; leirlivet i viking er selve livsblodet i miljøet, og i Norge varer sesongen fra slutten av april til slutten av september. Det arrangeres et tjue-talls markeder rundt om  i Norge, og Straumeyjar prøver som regel å reise til 2 eller 3 av dem i dette tidsrommet, noen ganger flere. Leirlivet leves i telt som er basert på funn eller grafiske gjengivelser; du vil finne hele familier, vennegjenger eller vikinglag som telter, handler, lager mat og har det helt fortreffelig i hverandres selskap. Kunnskap deles, arkeologiske funn og teorier diskuteres og noen prøves ut. Det er kurs å delta på, historier og musikk å høre, gjøglere og hærkamp å la seg underholde av. Håndverkere av mange slag viser framgangsmåter og ferdige produkter. Fravær av synlige moderne hjelpemidler skaper en arena som er like egnet til historieformidling som til det vi kaller «glamping» – ferieliv i telt med bekvemmeligheter.